Det som kanskje overrasket meg mest var at en relativt samlet webbransje hev seg som fisk i stim etter de enkle poengene, etter gullkalven og syndebukken. Istedenfor å holde fokus på problem eller løsning, ble debatten tweet for tweet og kommentar for kommentar redusert til to synsearenaer: Er nettbutikken AntiSweden bra eller dårlig? Og hvilke av de andre kategoriene/ juryene er mer seriøse/ webkorrekte enn syndebukken årets nettsted?

Tilbake på sporet nå

Men det er jo ikke dette som er problemet, og det er i hvert fall ikke løsningen. Poenget er at det er noe galt med hele Gulltaggen-konkurransen, og vi bør fokusere på hva som kan reparere den så vi slipper en like pinlig affære til neste år.  Konferansen og hele arrangementet er nå på et så høyt internasjonalt nivå (Du burde vært der, Nina) at konkurransen henger igjen som en skamplett på programmet. Jeg sier skamplett fordi den ikke har utviklet seg i takt med det INMA har fått til med konferansen og utdelingen for øvrig i det hele tatt.

Hva burde vi gjøre?

• Skaff friskt blod i juryer og sekretariat: Det er påfallende hvordan de forskjellige juryene faller for de samme nettstedene i så vidt forskjellige kategorier at noe må gjøres. Noe av skylden kan legges på mitt 3. punkt her, men vi er et lite land, en liten bransje, og det blir for homogent. 
Løsning: Konferansen syder av høyst kompetente utlendinger (også fra våre naboland som skjønner språket). Hva med å trekke inn noen av dem i hver jury? Det skal nok ikke så mange til før vi får endret dynamikken og får inn  friske synsvinkler. Med dagens teknologi burde man kunne gjøre mye av forarbeidet med de langveisfarende over nett.
• Ha oppvask i kategoriene: Internettet har gått videre siden en del av disse ble funnet opp. Man har lagt til nye, men ikke tatt høyde for at de gamle må byttes ut/opdateres også. Det ser man ikke minst på kriteriene, som overlapper. Se bare på finalistene i kategorien informasjonsnettsted og prøv å sammenlikne. 
For mye passer i for mange kategorier, mens andre jobber passer ikke i noen. Løsning: Start med en ny kategori for brukergenerert innhold og ikke stopp før kategoriene og kriteriene reflekterer weben slik vi bruker den i dag. I bonus vil vi sannsynligvis få et mer bevisst skille mellom kampanjer på nettstedet og til nettstedet, og sider der markedsføring er underordnet informasjonsformidlingen.
• Belønn de virkelige vinnerne: I dag ser det ut til at de som har råd å sende inn i flest kategorier vinner mest. De får lov å svare litt som de vil i begrunnelsen. Blant annet er det påfallende få som tar med andre enn sitt eget selskap på listen over deltakere, enda alle vet at dagens komplekse vinnerløsninger sjelden utføres av et byrå alene. Selv de som bare har gjort korrektivt design slipper unna uten å dele ære med opprinnelig utformer eller de som står bak grafisk profil som bare er blitt tilpasset en ny kanal. Dette er verken rettferdig eller seriøst.
 Løsning: still strengere krav til fulstendig besvarelse og dobbeltsjekk gjerne med oppdragsgiver. 
Og kan man ha noen virkelige publikumspriser utover innsendte arbeider, også, mon tro?

Det finnes sikkert andre viktige punkter, som forhåpentligvis de som er mer innvidde i systemet enn jeg kan bidra med. Poenget er uansett at vi må sammen fokusere på endring og utvikling av konkurransen for at den i det hele tatt skal ha livets rett. Som en del av webreklamebransjen deler jeg ikke Ninas syn på det hun generaliserende kaller reklamefolk.  Jeg er på ingen måte alene om fokus på annet enn flashy kampanjesiter med dekorativ enveiskommunikasjon, for eksempel. Det vet enhver som var på konferansen. Derfor må vi skape en konkurranse som ivaretar mangfoldet på samme måte som Gulltaggens konferansedel gjør, slik at vi sitter igjen med en helstøpt pakke i 2011.